Demenskartet

Gjennom forskningsprosjektet HUNT, en av de største helseundersøkelser i verden av sitt slag, fikk Helse-Norge i 2020 for første gang pålitelige tall for antall demente i landet. Undersøkelsen viser at 101 118 nordmenn har demens i dag, 25 prosent flere enn det som er antatt tidligere. Og dette antallet vil mer enn dobles frem mot 2050.

Andelen demente i Norge dobles frem mot 2050

Bent Høie uttalte i 2020 til NRK at «demens er en større utfordring enn Covid-19». Om vi ikke begynner å planlegge hvordan vi skal møte denne utfordringen, kommer Norge til å stå i en alvorlig krise – og distriktskommunene vil å rammes hardest. Disse kommunene har den største andelen demens, og samtidig den største nedgangen i antall personer som er yrkesaktive – i tillegg til fraflytting av yngre mennesker. Legg til mangelen på helsepersonell og riktig kompetanse, og situasjonen er urovekkende.

Kort oppsummert:

  • Andelen demente i Norge dobles frem mot 2050.
  • Det er stor forskjell mellom by og land – utkantkommuner får klart større utfordringer.
  • Demensomsorg dekkes av primærhelsetjenesten = kommunalt budsjett.

Utfordringen

Med underlaget fra HUNT4 – og data fra SSB om befolkningen med demografisk inndeling og framskrivninger – hadde vi for første gang mulighet til å gi gode prognoser for både kommuner, fylker og på nasjonalt nivå̊. Aldring og helse ønsket derfor å utvikle et verktøy for fylker og kommuner, som kan brukes i planleggingen av helse- og omsorgstjenestene fremover.

Verktøyet skulle fremstille data på en tiltalende og tydelig måte, med gode visualiseringer, ikonografi og fremstillinger av tall og materiale.

Headspin løste oppgaven ved å utvikle et interaktivt norgeskart, Demenskartet, som visualiserer framskrivinger av demografien i hver kommune samt antallet mennesker med demens i hver aldersgruppe frem mot 2050. Demenskartet viser det grunnlaget hver kommune trenger for å planlegge sykehjemskapasitet for fremtiden – og for å forberede seg for en markant eldre befolkning. Løsningen har vist seg å bli et viktig verktøy som gir planleggere og politikere mulighet til å håndtere utfordringene som helsevesenet (og samfunnet) har knyttet til en aldrende befolkning.

Løsningen

Målet var å lage et nettbasert verktøy og en visualisering som var så enkel å bruke at både planleggere og folk flest skulle kunne bruke og forstå det. Innbyggere i Alta skal kunne se hvor mange som forventes å ha demens i 2025, mens planleggeren umiddelbart skal forstå hvor stort behovet for sykehjemsplasser blir. Det er også mulig å sammenligne egen kommune med andre.

Hovedgrepet er bruken av en fargeskala på et kart som viser forekomsten i hvert fylke og hver kommune, og mulighet for å velge årstall for å se utviklingen frem i tid. Effekten er tydelig, vi ser at fargen blir mørkere over tid, og at byene og pendlerkommunene vil klare seg langt bedre enn de mer mørke utkantkommunene. Vi ble litt overrasket, da utregningene var ferdige, over hvor tydelige disse forskjellene ble og hvor tydelig denne forskjellen mellom by og land ble.

Det andre store grepet var å vise demografien og en tydelig visualisering av eldrebølgen. Vi hentet inn hovedalternativet for framskrivinger for befolkningen for hver kommune og valgte å dele denne opp i femårige aldersgrupper og kjønn som samsvarer med forskningen. Hver aldersgruppe og kjønn har ulik forekomst av demens, der forekomsten typisk øker dramatisk når en nærmer seg 90 år. Med disse dataene kunne vi også vise aldersfordelingen/demografien i hver kommune, og andelen med demens. For de mest utsatte kommunene ser vi veldig tydelig hvordan eldrebølgen ser ut, med en markant forhøyning i den aldrende delen av befolkningen. Vi fikk også lagt til en visualisering av andelen med demens og vi ser godt hvordan denne øker frem mot 2050.

I tillegg til å ha gode og tydelige visualiseringer, skulle verktøyet bygge på de beste tallene vi har og være et troverdig og tydelig verktøy for planleggerne og politikere i hver kommune. Da er tall viktige, og tallene skulle vise tydelig hva som skjer fremover og være et best mulig grunnlag for planlegging. Eksempelvis vil de ulike aldersgruppene ha ulike behov for omsorg, dagtilbud og sykehjemsplasser.

Det er også svært nyttig å kunne sammenligne sin egen kommune med andre tilsvarende kommuner. Dette ville være nyttig for politikere og planleggere for å se hvordan andre i tilsvarende situasjon gjør det. Vi valgte dermed å vise andre kommuner med tilsvarende folketall og hvor stor andel demens de har. Velger vi sammenligningsmodulen kan vi se hvordan tallene utvikler seg over tid for valgte kommuner.

Oppsummert har Headspin, i godt samarbeid med oppdragsgiver Aldring og helse og forskerne bak prosjektet, laget et planleggingsverktøy med tydelige visualiseringer av eldrebølgen og demensforekomsten.

Vi fikk klare føringer på at vi ikke kunne være for tabloide, og at tekst eller vinklinger en lett kan konkludere med, skal overlates til nyhetsmediene. Eksempelvis vil en toppliste for demens være noe som kunne vært en vinkling i VG, men ikke i Demenskartet, der Aldring og helse/Hdir er avsender.

Andre jobber