Fjæra som ble til fem høns og en sjaman på balkongen.
Prinsesse Märtha Louise og hennes nye flamme, sjaman Durek Verrett, har fått mye kritikk i norsk presse for sitt alternative syn på virkeligheten. Men norsk presses alternative syn på virkeligheten kan potensielt være mye mer alvorlig.
I NRK-programmet Debatten, sendt 23.05.19, antyder programleder Fredrik Solvang at prinsesse Märtha Louise slenger ut beskyldninger om halvsannheter og fake news i norsk presse, uten å være konkret. Ok? La oss hjelpe prinsessen litt på vei ved å gi et konkret eksempel på en slik halvsannhet:
Tirsdag 14. mai
Som den royalisten og DIY-entusiasten jeg er, poster jeg et bilde av en egenkomponert 17. mai-sløyfe med motiv av prinsessens nye flamme, sjaman Durek Verrett, i min Instagram-story.
Og selvsagt tagger jeg @shamandurek.
Sjamanen plukker opp dette, og senere samme dag deler han bildet i sin egen Instagram-story.
Jeg blir selvsagt henrykt, men aner ikke at ballen bare såvidt har begynt å rulle.
Onsdag 15. mai
Utpå kvelden dagen etter at bildet mitt er postet og delt på Instagram, får jeg en melding fra en bekjent med en skjermdump fra en sak i VG (les hele saken her):
Jeg ler av det først, og tenker at den stakkars journalisten bare har hatt en dårlig dag på jobb, og har glemt å dobbeltsjekke avsenderen på bildet. Men så slår det meg at selve overskriften i saken, «Durek Verrett klar for 17. mai», kanskje henspiller på bildeteksten min fra Instagram (JEG ER KLAR! red.anm.).
Er ikke sløyfa bare nevnt som en kuriositet i en bisetning? Er den faktisk grunnlaget for hele saken? Har VG ringt kongehusekspert Kjell Arne Totland for å få en uttalelse om at sjamanen nå er klar for å stå på slottsbalkongen 17. mai, fordi de tror Verrett selv har skrevet på Instagram at han er klar?
Eller enda verre: bryr ikke VG seg om hvem som har publisert bildet, så lenge de får klikk på saken?
Torsdag 16. mai
Prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett intervjues på God Morgen Norge, og svarer blant annet på spørsmål om norsk presses mer eller mindre slepphendte forhold til kildehåndtering.
Fredag 17. mai
På selve nasjonaldagen våkner jeg til en ny melding, denne gangen fra ei venninne. Hun tipser meg om en sak i Dagbladet hvor det igjen virker som journalisten tror at Verrett selv har postet dette sløyfebildet på Instagram.
Jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro, og sender en mail til den aktuelle Dagbladet-journalisten, hvor jeg forklarer hvordan saken ligger an og hvordan Instagram-deling faktisk fungerer (i håp om at dette bare er ren latskap fra journalistenes side, og ikke likegyldighet til faktasjekk og kildehåndtering). Journalisten takker for mailen, sier de skal få ryddet opp i saken og ønsker meg «en finfin dag, med tidenes sløyfe!».
Til info: Teksten over bildet i Dagbladet-saken er nå endret til «Verrett skal også feire nasjonaldagen på norsk jord sammen med Märtha. Tidligere denne uka repostet han nemlig følgende bilde på Instagram:». Så det var bare latskap. Denne gangen, i alle fall.
Senere samme dag dukker det imidlertid opp en tredje nyhetssak, denne gangen i Nettavisen:
Jeg gir opp. Én avis er et uhell. To aviser er skremmende. Tre aviser er rett og slett alvorlig. Nå skal det sies at en 17. mai-sløyfe med feil avsender ikke nødvendigvis er en verdensomveltende sjokknyhet, men hvem vet hvordan denne ukritiske klikkjournalistikken har påvirket norske avisleseres syn på Durek Verrett? Og hva blir det neste? At jeg poster et bilde av en bukett Märtha-liljer på Instagram, tagger @princessmarthalouise og får hele presse-Norge til å utgi egne sjamanbryllupsmagasin?
«Det pressen gjør, er å ta noe som ikke er helt sant, og så spinner de videre på det. Og det blir sannheten. Det er slik den norske pressen fungerer», sa prinsesse Märtha Louise i God Morgen Norge-intervjuet den 16. mai. Dette er alvorlige påstander. Men dessverre kan det se ut til at den ellers så alternative Märtha Louise har et poeng. Riktignok er hun prinsesse, men det er ikke pressens jobb å dikte opp eventyr om henne.
Les også tekstforfatter Sara Husbys innlegg om presseetikk i sosiale kanaler.