Er’e så nøye, ’a

Er tekst mindre viktig enn visuell profil? Mange internt i bedrifter har et sterkt forhold til logo, farger, typografi og bildekvalitet – og det er bra og viktig for merkevaren. At tekstene på ulike kommunikasjonsflater er godt og feilfritt skrevet, er man sjelden like opptatt av. Rart, egentlig. For hvor mange kunder reagerer på litt variabel fargebruk, enn si vraker produkter på grunn av at noen ved et uhell bruker Helvetica i stedet for selskapets offisielle font i et blogg-innlegg? Just asking.

 

Mistet stor kunde på grunn av liten stavefeil. For noen år siden gjorde selskapet jeg jobbet i den gangen, et salgsfremstøt mot en stor potensiell kunde. Administrerende direktør hos den potensielle kunden var med i presentasjonen. Konsulenten som hadde laget vår presentasjon, var ikke helt stø i ortografi, og jeg merket meg et par feil underveis. Ikke store, men likevel. Da møtet var over, reiste direktøren seg og sa at presentasjonen var interessant, men han kunne ikke arbeide med et selskap som ikke behersket norsk. Og det var det siste vi så av ham.

Sukker biter. Ekte mann. Lamme lår. Panorama utsikt. Morsomt, ja – men orddelingsfeil er likevel noe av det verste jeg leser. Jeg nekter å akseptere at de er kommet for å bli, og akter å kjempe imot med nebb og penn. Bedrifter eller organisasjoner som har den type feil på nettsidene sine, får aldri meg som kunde. Uansett!

Men for meg, og sikkert mange med meg, stopper ikke irritasjonen med orddelingsfeil. Langt ifra. Tilstede i stedet for til stede i to ord (som er korrekt). Ovenfor når det egentlig skal stå overfor. Målsetning (hva slags setning er det?) i stedet for målsetting eller bare mål. Kommafeil er det så mange av at det måtte jeg slutte å irritere meg over. Og slik kunne jeg fortsatt.

Folk har et sterkt forhold til dårlig språk, også i sosiale medier. Et engelsk selskap som undersøkte hva folk var opptatt av på sosiale medier, fant ut at hele 42 % brydde seg om stavefeil og dårlig språk. Færre blant yngre enn eldre, riktignok, men likevel. Et lite forbehold er imidlertid på sin plass. På kanaler som Facebook og Twitter er aksepten større for slang og muntlig språk enn på hjemmesider og i nyhetsbrev. Poenget er at feil eller avvik som ikke er gjort bevisst for å oppnå en effekt, irriterer ganske mange.

 

Hva er det verste som kan skje? Selger bedriften din produkter, mister dere kunder. Dårlig språk vil utvilsomt også påvirke bedriftens omdømme og dermed svekke merkevaren. Dere risikerer kanskje å miste kvalifiserte jobbsøkere. Og godt innhold på nettsiden eller bloggen blir ikke lest fordi språket er dårlig og/eller fullt av fagterminologi og dermed vanskelig tilgjengelig. Noen tenker kanskje også at hvis en bedrift er såpass lite opptatt av språk, er de sikkert likegyldige til detaljer også på andre områder. Da går det på troverdigheten løs – og er det noe merkevarer tåler dårlig, så er det at det stilles spørsmål ved troverdigheten deres.

Løsninger finnes. Ikke koster de all verden, heller. For det første; de fleste nordmenn skriver bare sånn passe godt norsk. Fem eller seks i matte, fysikk og historie på videregående betyr ikke at man skriver godt. Heller ikke toppkarakterer på NHH, NTNU eller BI. Men det finnes mennesker som lever av å skrive. Tekstforfattere i kommunikasjonsbyråer. Freelance-skribenter og journalister. De fleste kan leies inn for en relativt rimelig penge. Enten for å gå over tekster skrevet av andre, rette opp feil og foreslå små endringer som gjør språket bedre og lettere tilgjengelig for leserne. Eller de kan leies inn for å gjøre hele skrivejobben fra A til Å.

Litt nøkternt salg helt til slutt. Vi i Headspin har faktisk en egen avdeling for tekst og innhold. Hva vi kan gjøre for deg, og hvem vi er, kan du lese litt mer om her!

* Tallene er hentet fra en undersøkelse gjennomført av selskapet Global Lingo i 2014 og omfattet mer enn 1000 respondenter.